Feil på feil om strømmarkedet

Publisert

Kraftlinje på Jæren over et snøkledd jorde og langs en bilvei. Foto

Foto: Fredrik Ringe / Lyse.

Norge har Europas mest effektive strømmarked. Det har gitt kundene lave priser gjennom flere tiår, skriver Toini Løvseth i dette innlegget.

Trygve Tamburstuen skriver på NRK Ytring at "vi må ta tilbake kontrollen over kraftressursene". Vel, først må vi ta kontroll over fakta. Innlegget er så fullt av feil at det er vanskelig å ta det alvorlig. 

For det første: Det er ikke strømselgerne som stikker av med den største fortjenesten. Det er tvert imot kraftprodusentene – i motsatt ende av ledningen. Og pengene forsvinner ikke til utlandet. For 90 prosent av kraftverkene i Norge eies av staten, fylkene og kommunene – altså deg og meg. De rekordhøye strømprisene i fjor gjør at det offentlige vil hente inn minst 15 milliarder kroner mer enn normalt på skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene. 

En god slump av dette har Stortinget klokelig vedtatt å gi tilbake til strømkundene, som kompensasjon for de høye prisene. Resten går til drift av offentlige velferdstjenester. 

Strømselgerne – altså selskapene som du og jeg kjøper strømmen fra – handler strøm på den samme kraftbørsen og konkurrerer om påslaget ut til kundene, som normalt utgjør to-tre prosent av den samlede strømregningen. For disse selskapene har det liten betydning om prisene er rekordhøye som i fjor, eller rekordlave som i 2020. Og de aller fleste har norske eiere – private og offentlige.  

For det andre: Kraftbørser som Nord Pool, Epex Spot og Nasdaq driver rene plattformer for kjøp og salg av strøm i engrosmarkedet. De har ingen påvirkning på hva strømprisen blir for oss forbrukere. Handelen og prissettingen foregår i full åpenhet fra dag til dag for alle som vil følge med. Nord Pool var verdens første strømbørs og har vært modell for utvikling av kraftmarkeder i mange andre land. 

For det tredje: Norge har Europas mest effektive strømmarked, som har gitt kundene lave priser gjennom flere tiår. Til tross for at vi har koblet oss sammen med våre naboland for å samarbeide om en best mulig utnyttelse av kraftressursene, har vi beholdt vesentlig lavere strømpriser enn resten av Europa. For eksempel var gjennomsnittlig strømpris over dobbelt så høy i Storbritannia i 2021. 

Det er full enighet om at den strømpriskrisen Europa opplever nå, smitter over på Norge. Men selv uten sjøkablene til Nederland, Tyskland og England, ville vi fått mye av denne effekten. Det skyldes at vi i mange tiår har vært koblet sammen med Sverige og Danmark, som igjen er koblet til kontinentet. I tillegg har vi vært igjennom et kaldt og tørt år med lite "drivstoff" til både vann- og vindkraftverk i Sør-Norge, som er den delen av landet som nå opplever ekstrempriser. 

Midlertidige kriser må møtes med midlertidige løsninger. Derfor skal regjeringen ha ros for etablering av en gjennomtenkt kompensasjonsordning, samt redusert elavgift og økt bostøtte. Fremover må vi sørge for at alle som ønsker å skjerme seg for prissvingninger kan gjøre det. I tillegg må det legges til rette for mer kraftproduksjon og mer energieffektivisering i husholdningene. Dette er langt klokere virkemidler enn å rive ned det markedet som har tjent norske forbrukere godt over lang tid. 

Toini Løvseth 
direktør for marked og kunder 
Energi Norge 

Først publisert på NRK Ytring 

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: