Flere kunder bør på litt sikt vurdere fastpris på strøm, men for å kunne tilby bedrifter og husholdninger konkurransedyktige fastprisprodukter så må det underliggende markedet for prissikring forbedres. Energi Norge er i gang med et prosjekt som ser på ulike tiltak for å bedre aktørenes prissikringsmuligheter.
Forordning om langsiktig kapasitetstildeling, Guideline on Forward Capacity Allocation (FCA GL), stiller krav om velfungerende prissikringsmuligheter for markedsaktører i alle budområder, og iverksettelse av tiltak dersom det identifiseres mangelfulle muligheter i noen områder. I en spørreundersøkelse fra november 2020 sa et knapt flertall av markedsaktørene i Norden, at prissikringsmulighetene ikke var tilstrekkelige. Siden den gang er det mye som tyder på at mulighetene har blitt forverret. Energi Norge er nå i gang med et prosjekt som ser på ulike tiltak for å bedre aktørenes prissikringsmuligheter.
Alle aktører i strømmarkedet er utsatt for en prisrisiko. Markedsprisen på strøm varierer fra time til time, fra dag til dag og år til år. Dette gjør at mange aktører har et behov for prissikring for å håndtere denne prisrisikoen. En av forutsetningene for et velfungerende strømmarked, er dermed at det finnes gode prissikringsmuligheter for både kjøpere og selgere av strøm. Det finnes flere måter og markeder for å inngå prissikring på strøm. Det finnes børser (eks. Nasdaq) og OTC-meglere (Over The Counter-meglere) som tilbyr finansielle derivater på strøm, men det finnes også et marked for bilaterale avtaler.
Prisene i budområdene i Sør-Norge brøt gradvis gjennom 2021 med budområdene i Nord-Norge. Dette mønsteret gjaldt også flere av de andre nordiske budområdene. Dermed mistet den nordiske systemprisen, som fungerer som en referansepris for mange av prissikringsproduktene på børsen, mye av sin verdi som referansepris.
- Vinteren 2021-2022 har man hatt historisk høye strømpriser i deler av Norden. Kombinasjonen av høye strømpriser, store prisforskjeller mellom områdene i Norden og et lite likvid EPAD-marked (se egen faktaboks), har skapt ytterligere utfordringer for prissikringsmulighetene til aktørene, sier prosjektleder Lars Ragnar Solberg.
Electricity price area differentials (EPAD) er future-kontrakter som dekker differansen mellom områdeprisen og systemprisen. En områdepris skiller seg fra systemprisen når det er begrensninger i overføringsnettet, og EPAD tillater medlemmer på børsen å sikre seg mot denne prisforskjellen.
Fra tidligere har volumet på Nasdaq falt gradvis de siden 2008. Det skyldes både strengere regulatoriske krav for aktørene på børsen, men også et fremvoksende PPA-marked (marked for langsiktige, bilaterale avtaler).
Energi Norge, i samarbeid med Oslo Economics, har nå satt i gang et prosjekt for å vurdere mange tiltak for å forbedre prissikringsmulighetene på børs og i det bilaterale markedet.
- Det er et stort engasjement fra medlemmene og andre interessenter om dette temaet. Kundene og produsentene ønsker å håndtere risiko og sikre henholdsvis fremtidige kostnader og inntekter, sier Solberg.
Prosjektet skal i første omgang peke på tiltak som raskt kan iverksettes og forbedre situasjonen. Videre utover våren skal prosjektet også peke på de større grepene som kan forbedre situasjonen mer fundamentalt innenfor og utenfor dagens modell; på Nasdaq, i bilaterale avtaler og med transmisjonsrettigheter.
- Vi har en lang liste med tiltak som skal opp til vurdering. Det strekker seg fra organiseringen av EPAD-markedet og kravene til sikkerhetsstillelse, for å øke likviditeten på børsen, til utvidelse av kontraktsunntaket i grunnrenteskatten og utvidelse av garantiordninger for industrikraftkontrakter, for å gjøre langsiktige bilaterale kraftavtaler mer tilgjengelig og attraktive, avslutter Solberg.
Målet med prosjekt er komme opp med gjennomførbare og effektive tiltak som forbedrer prissikringsmulighetene. Dette igjen vil danne grunnlaget for innspill til regjeringens evaluering av vinterens strømpriskrise og eventuelle forbedringer av markedsdesignet.
