Dag Endre Opedal / Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
Kraftnæringen er underlagt et svært strengt skatte- og avgiftsregime. På disse sidene finner du informasjon om utforming av skatte- og avgiftssystemet og aktuelle nyheter innenfor skatt, avgift og økonomisk utvikling.
Fornybarsektoren er underlagt samme regler for alminnelig inntektsskatt til staten som annen næringsvirksomhet. For 2016 er utgjør skatten 25 prosent av alminnelig inntekt (skattemessig resultat). Satsen ble redusert fra 27 til 25 prosent med virkning fra 2016.
Eiendomsskatt er en kommunal skatt og den enkelte kommune bestemmer selv om det skal skrives ut eiendomsskatt. Stadig flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt og nesten alle kommuner med vannkraft eller vindkraft innenfor kommunegrensene gjør det. Satsen skal være mellom 0,2 og 0,7 prosent. Det er ulike prinsippene for å fastsette eiendomsskattetaksen for de ulike virksomheter.
Grunnrenteskatt betales til staten av vannkraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA. For 2016 utgjør skatten 33 prosent av grunnrenteinntekten. Satsen ble økt med 2 prosentenheter i forhold til 2015, samtidig med at alminnelig inntektsskattesats ble redusert med 2 prosentenheter.
Grunnrenteinntekten fastsettes i hovedsak etter samme prinsipper som alminnelig inntekt, med to sentrale forskjeller. Den normerte inntekten fastsettes ikke som faktisk oppnådd inntekt men på grunnlag av produsert volum multiplisert med spotmarkedspris time for time, med unntak av konsesjonskraftleveranser og definerte langsiktige kontrakter som fastsettes til faktisk pris. Den andre hovedforskjellen er at finanskostnader ikke kommer til fradrag i grunnrenteinntekten, men derimot en friinntekt beregnet som en risikofri rente (friinntektsrente) multiplisert med kapitalgrunnlaget, skattemessig verdi i kraftverket. Friinntektsrenten fastsettes av Finansdepartementet som årets gjennomsnitt av statskasseveksler med 12 måneders løpetid.
For 2015 er friinntektsrenten fastsatt til 0,7 prosent.
Naturressursskatt betales av vannkraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA, til vertskommunen og –fylket. Skatten utgjør 1,1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylket, beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste 7 årene.
Naturressursskatten kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt krone for krone. Dersom inntektsskatten ikke er tilstrekkelig høy til å motregne all naturressursskatt, kan resterende naturressursskatt framføres med renter for avregning senere år.
Konsesjonskraft ytes til vertskommuner fra stor vannkraft, basert på vilkår fastsatt i konsesjonen. Selskapene må avstå inntil 10 prosent av produksjonen til vertskommunen til lave priser.
For konsesjoner etter april 1959 fastsetter Olje- og energidepartementet årlig prisen som en selvkostpris basert på et stort utvalg kraftverk.
For eldre kraftverk fastsettes prisen individuelt, basert på selvkost for det enkelte kraftverk. De samlede konsesjonskraftytelser er ca 8,5 TWh.
Konsesjonsavgift fastsettes som del av konsesjonsvilkårene og betales til vertskommunen og staten. For 2016 utgjør gjennomsnittlig konsesjonsavgift ca 0,6 øre/kWh. Vertskommunene mottar om lag ¾ av denne avgiften, staten resten.
Knut Kroepelien er lite fornøyd med skatteforslagene som utvalgsleder Per Sanderud har levert Finansdepartementet. Torsdag møttes de to til debatt på Norges energidager.
Kraftskatteutvalgets forslag vil bidra til at norsk vannkraft forvitres, ikke økt verdiskaping, skriver Knut Kroepelien, Stein Lier-Hansen og Jan Olav Andersen i dette innlegget.
Regjeringen varsler økt satsing på elektrifisering og andre klimatiltak i statsbudsjettet for 2020. Skattefunnordningen styrkes i tråd med innspill fra Energi Norge.
Vannkraft skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – også olje og gass. I statsbudsjett for 2018 ble grunnrenteskattesatsen for vannkraft nok en gang økt for å kompensere for en reduksjon i selskapsskatten.
Den nye damsikkerhetsforskriften fra 2010 medførte at mange dameiere fikk krav om store ombygginger i form av forsterkning av dammene.
Elavgiften er en skattelegging av klimavennlig energibruk. Energi Norge er kritisk til den sterke økningen i avgiften de siste årene.
Opprinnelsesgarantiordningen gir kundene mulighet til å bruke forbrukermakten sin til å øke etterspørselen etter fornybar energi. Ordningen bidrar derved til å gjøre fornybar kraftproduksjon mer konkurransedyktig.
Hvorfor ta i bruk robotteknologi, kunstig intelligens og automatisering av prosesser i økonomifunksjonen -og hvordan lykkes med det?
Jobber du med økonomi og regnskap, er revisor, regnskapsfører eller jurist i et kraftselskap? Da er det egne regler som gjelder. Meld deg på Skatt i fornybarnæringen og få en fullstendig oversikt over de ulike skattekravene som stilles for kraftbransjen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
