Dag Endre Opedal / Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
Kraftnæringen er underlagt et svært strengt skatte- og avgiftsregime. På disse sidene finner du informasjon om utforming av skatte- og avgiftssystemet og aktuelle nyheter innenfor skatt, avgift og økonomisk utvikling.
Fornybarsektoren er underlagt samme regler for alminnelig inntektsskatt til staten som annen næringsvirksomhet. For 2016 er utgjør skatten 25 prosent av alminnelig inntekt (skattemessig resultat). Satsen ble redusert fra 27 til 25 prosent med virkning fra 2016.
Eiendomsskatt er en kommunal skatt og den enkelte kommune bestemmer selv om det skal skrives ut eiendomsskatt. Stadig flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt og nesten alle kommuner med vannkraft eller vindkraft innenfor kommunegrensene gjør det. Satsen skal være mellom 0,2 og 0,7 prosent. Det er ulike prinsippene for å fastsette eiendomsskattetaksen for de ulike virksomheter.
Grunnrenteskatt betales til staten av vannkraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA. For 2016 utgjør skatten 33 prosent av grunnrenteinntekten. Satsen ble økt med 2 prosentenheter i forhold til 2015, samtidig med at alminnelig inntektsskattesats ble redusert med 2 prosentenheter.
Grunnrenteinntekten fastsettes i hovedsak etter samme prinsipper som alminnelig inntekt, med to sentrale forskjeller. Den normerte inntekten fastsettes ikke som faktisk oppnådd inntekt men på grunnlag av produsert volum multiplisert med spotmarkedspris time for time, med unntak av konsesjonskraftleveranser og definerte langsiktige kontrakter som fastsettes til faktisk pris. Den andre hovedforskjellen er at finanskostnader ikke kommer til fradrag i grunnrenteinntekten, men derimot en friinntekt beregnet som en risikofri rente (friinntektsrente) multiplisert med kapitalgrunnlaget, skattemessig verdi i kraftverket. Friinntektsrenten fastsettes av Finansdepartementet som årets gjennomsnitt av statskasseveksler med 12 måneders løpetid.
For 2015 er friinntektsrenten fastsatt til 0,7 prosent.
Naturressursskatt betales av vannkraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA, til vertskommunen og –fylket. Skatten utgjør 1,1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylket, beregnet på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste 7 årene.
Naturressursskatten kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt krone for krone. Dersom inntektsskatten ikke er tilstrekkelig høy til å motregne all naturressursskatt, kan resterende naturressursskatt framføres med renter for avregning senere år.
Konsesjonskraft ytes til vertskommuner fra stor vannkraft, basert på vilkår fastsatt i konsesjonen. Selskapene må avstå inntil 10 prosent av produksjonen til vertskommunen til lave priser.
For konsesjoner etter april 1959 fastsetter Olje- og energidepartementet årlig prisen som en selvkostpris basert på et stort utvalg kraftverk.
For eldre kraftverk fastsettes prisen individuelt, basert på selvkost for det enkelte kraftverk. De samlede konsesjonskraftytelser er ca 8,5 TWh.
Konsesjonsavgift fastsettes som del av konsesjonsvilkårene og betales til vertskommunen og staten. For 2016 utgjør gjennomsnittlig konsesjonsavgift ca 0,6 øre/kWh. Vertskommunene mottar om lag ¾ av denne avgiften, staten resten.
Regjeringen varslet i dag at den ikke går videre med Kraftskatteutvalgets forslag. Det er bra at endringsforslagene legges bort, men regjeringen bør ta tak i utvalgets analyser og endre grunnrenteskatten slik at den ikke hindrer økt produksjon av fornybar energi, mener Energi Norge.
Økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å nå klimapolitiske mål. Derfor haster det at regjeringen får på plass et investeringsvennlig skatteregime for vannkraften, mener Energi Norge.
I fjor bidro fornybarnæringen med over 65 milliarder kroner i skatter, avgifter og utbytte til fellesskapet. Det er det største bidraget noensinne, og en markant økning fra 2017.
Denne vinteren har strømprisene vært uvanlig lave i Norge. Prisene vil svinge mer, og vi vil få flere perioder med svært høye og svært lave priser framover. Hva er det som skaper prissvingninger og hvordan kan prisrisiko håndteres?
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
