Brev

Norges kraftoverskudd spises gradvis opp og er ventet å være borte allerede i 2028. Vindkraft på land er helt avgjørende for at energiproduksjonen skal øke i tilstrekkelig grad, og for at Norge skal innfri sin klimaforpliktelse i 2030. Det er også viktig for å sørge for trygge arbeidsplasser i industrien og bidra til lavere strømpris for bedrifter og husholdninger.

Fornybar Norge ønsker med dette innspillet å legge frem bransjens perspektiver og kunnskap, og å bidra til at informasjon om sammenhengene i kraftmarkedet gjøres tilgjengelig og forståelig for så mange som mulig.

Fornybar Norges første innspill til statsbudsjettet 2024.

Energi Norges innspill til Stortingets næringskomité for forslag til Statsbudsjett for 2023.

Energi Norges innspill til Stortingets finanskomité om  forslag til Statsbudsjett for 2023.

Våre innspill om høyere skatt på fornybar enn fossil energi bremser grønt skifte i ett dokument.

Regjeringen har foreslått å øke beskatningen av fornybar energi betraktelig, både gjennom å øke grunnrenteskatten for vannkraft, innføre grunnrenteskatt for vindkraft og ved å innføre en høyprisskatt for all fornybar energi. Forslagene har mange negative implikasjoner for investeringer i fornybar energi og for kraftsystemet som helhet. Energi Norge har derfor sendt brev til Stortinget der virkningene av forslaget beskrives og forslag til løsning skisseres.

Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026 og endringer av skattesystemet må legge til rette for investeringer i ny fornybar kraftproduksjon, slik at næringsliv og husholdninger får tilgang på sikker, ren og rimelig kraft.

Norge trenger mer fornybar kraftproduksjon til å kutte utslipp og bygge fremtidens industri, men i dag bygges det ikke ut ny kraftproduksjon i takt med det økende forbruket. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse 2021-2026 vil det norske kraftoverskuddet reduseres fra 15 TWh i dag til 3 TWh på bare fem år.

I juni 2021 vedtok Olje- og energidepartementet nye forskriftskrav om hvordan nettleien for alle kunder i distribusjonsnettet skal utformes. De nye kravene skulle tre i kraft 1.januar 2022, men har etter et vedtak av Olje- og energidepartementet 22. desember 2021 blitt utsatt til 1.juli 2022. Målet med forskriftsendringene er blant annet å oppnå økt nettutnyttelse, noe som kan bidra til lavere nettkostnader og nettleie over tid.

KonKrafts Råd, i samarbeid med lederne i Energi Norge og EL og IT Forbundet mener at regjeringen må ha som mål at Norge skal ta en betydelig andel av den forventede utbyggingen av vindkraft i Europa og at det derfor må legges til rette for at det årlig kan bygges 2-3 GW lønnsom vindkraft på norsk sokkel gjennom 30- og 40-årene.

Landbasert vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge, og skånsom utbygging vil måtte spille en sentral rolle for å møte samfunnets kraftbehov fra elektrifisering samtidig som kraftforedlende industri skal sikres konkurransedyktige kraftpriser, i tråd med bl.a. Hurdalsplattformen.

Det viktigste som bør komme ut av regjeringsforhandlingene er enighet om at vi trenger en elektrifiseringsstrategi, mener Energi Norge.

Brev angående møte om EØS-prosesser relatert til energi 7. april 2021.

Felles brev til Olje- og energidepartementet (OED) fra Distriksenergi, Samfunnsbedriftene og Energi Norge (31.03.2020)

Les Energi Norges brev til regjeringens ekspertutvalg for fremtidens transportinfrastruktur og teknologi (januar 2019).