56 resultater
EU har et mål om redusere klimagassutslippene med 40 prosent fra 1990 – 2030. For å få til dette har de etablert et kvotesystem (ETS) for punktkilder slik som industri og kraftproduksjon.
Vannkraften har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden elektrifiseringen startet på slutten av 1800-tallet. Utnyttelse av vannressurser over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr, både i byene og i distriktene.
Konsesjonsprosessen for nett er viktig for hvor raskt en får bygget ut nettet og dermed hvor raskt ny produksjon og andre kunder blir knyttet til nettet.
Sluttbrukeren er i ferd med å få en viktigere rolle i kraftsystemet. De kundene som bidrar med egenprodusert overskuddsstrøm inn i nettet kalles plusskunder.
Nettselskapene kan kreve at kunder som utløser nye nettilknytninger eller forsterkninger i eksisterende nett, selv må dekke opptil 100 prosent av de nødvendige anleggskostnadene.
Alle nettselskap fastsetter nettleien til brukerne av nettet i sitt konsesjonsområde på bakgrunn av tillatt inntekt, som er fastsatt av NVE. Nettselskapenes utforming av nettleie er regulert med hjemmel i energiloven.
Alle konserninterne anskaffelser til nettvirksomheter skal konkurranseutsettes, har NVE bestemt.
Det skal investeres for rundt 95 milliarder kroner i regional- og distribusjonsnettet fram til 2025. Investeringen skal knytte ny produksjon og uttak til nettet, smarte målere og ny teknologi for å sikre forsyningssikkerheten.
Energi Norge har inngått en avtale om såkalt flybåren datafangst i krisesituasjoner som raskt vil sikre medlemsbedrifter oversiktsdokumentasjon fra luften.
Bygninger, konstruksjoner og andre anlegg som er 15 meter eller mer fra bakken eller vannet kan være til hinder for luftfarten. Se regelverket rundt dette her:
